Albumtittelen, annonsert før viruset virkelig fikk vinger å fly på, trefferen spikeren på dens berømte hode. Men om vi likevel, akkurat nå, trenger ideene og tankene til privilegerte kostskoleunger med tette bånd til supermodell-virksomhet og en kort vei til låtskriverkjempe Albert Hammond seniors kredittkort, er kanskje tvilsomt? Særlig hvis vi legger til at The Strokes’ umiddelbare suksess forutsigbart nok sendte dem inn i en nedadgående spiral av kjendisskuffelser og rusmisbruk, med etter hvert drita dårlige plater som resultat.
New York City Pops: The Strokes kunne visst likevel, med Rick Rubin-hjelp.
Ode til storbyen
