Gjestespill

I påvente av at folk igjen skal fylle Folken

VERDT Å VENTE PÅ: At konsertsalene igjen skal fylles med liv, som da Astrid S spilte på Folken i 2017. FOTO: JOHN RODGER VERDT Å VENTE PÅ: At konsertsalene igjen skal fylles med liv, som da Astrid S spilte på Folken i 2017. FOTO: JOHN RODGER

Som den gode kulturarbeider jeg er, var det selvfølgelig egentlig kunster jeg ville bli. Da jeg var fem tok far min, som var musikkanmelder i Telemark Arbeiderblad, meg med på en konsert han skulle anmelde. Det var Cornelis Vreeswijk. Jeg satt backstage med far som prøvde å gjøre et intervju med herr Vreeswijk og jeg ødela hele opplegget ved å være nettopp fem år og skulle spørre Cornelis om alt mulig i hele verden. Jeg snakka som en foss og Cornelis var mer opptatt av meg enn far. Mange år etterpå ble jeg kjent med Cornelis sitt tantebarn, som jobber i musikkbransjen, og hun fortalte meg at Cornelis hadde et ekstra stort hjerte for barn som var nysgjerrige. Så ble min bane lagt. Lenge før jeg visste det selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.