Den andre plata til Gundelach starter med fuglekvitter og insektlyder, som om vi er i ferd med å innta en klassisk psykedelisk frokost. Så kommer de elektroniske elementene sakte inn – i første omgang som vakre, geometriske former, som bruker god tid på å finne et mer rytmisk mønster. Det er et utmerket møte mellom natur og kunst, mellom observasjon og komposisjon.
Apokalypse i slow-motion
