«Nå rekker du å skrive», har vi forfattere og forskere fått høre. Alle arrangementer er innstilt, og vi sitter hjemme dag ut og dag inn. Men jeg skriver ikke, selv om kalenderen er tom. Mekanikken i min skriveprosess er følgende: Man forsøker å skape så normale omstendigheter som mulig, for å kunne kaste seg i et indre kaos og vende tilbake igjen til en verden full av forutsigbare konstanter.
Krisetid: For noen ligger katastrofeberedskapen i ryggmargen.
Etter stormen
