Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Juss: Ane Hems velformulerte erkjennelsesreise viser hvor vanskelig det er å dømme i spørsmål om skyld.

Sprengkraft

AnmeldelseTom Egil Hverven4. april 2020

STERKT: Ane Hems tegning av en jury – et sted hvor juss og allmenn rettsoppfatning ble brynet mot hverandre. ILLUSTRASJON: FRA BOKA

Ane Hem

Et spørsmål om skyld. Rettstegnerens fortelling

Litteratur

Aschehoug 2020, 362 sider

Ved første øyekast kan emnet virke sært og tørt. En rettstegner gjengir, over flere hundre sider, sitt blikk på norske domstoler og nemnder. Ser man nærmere etter, har Ane Hems «Et spørsmål om skyld» stor sprengkraft. Boka skriver seg inn mot et smertepunkt: Hva er forholdet mellom allmenn rettsfølelse og norsk rettspraksis? Om de glir fra hverandre, slik at praktiseringen av lov og rett mister oppslutning i folket, er forvaltningen ille ute.

Krisetid: For noen ligger katastrofeberedskapen i ryggmargen.

Etter stormen

Nordisk rådSIRPA KÄHKÖNEN4. april 2020

«Nå rekker du å skrive», har vi forfattere og forskere fått høre. Alle arrangementer er innstilt, og vi sitter hjemme dag ut og dag inn. Men jeg skriver ikke, selv om kalenderen er tom. Mekanikken i min skriveprosess er følgende: Man forsøker å skape så normale omstendigheter som mulig, for å kunne kaste seg i et indre kaos og vende tilbake igjen til en verden full av forutsigbare konstanter.

Mangfold: «En stjerne i margen» gir et større bilde av arbeiderbevegelsens kamp for fattige kvinners stemmerett.

Utenfor

AnmeldelseJonas Bals4. april 2020

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen

En stjerne i margen. Seks fattige kvinners kamp for stemmeretten

Litteratur

Oslo Byarkiv 2020, 223 sider

Når arbeiderbevegelsens historie blir en historie om de tillitsvalgte, lederne og etter hvert de ansatte, risikerer bevegelsens mangfold å gå tapt. «Arbeiderbevegelsene har aldri vært de fattiges bevegelser,» skrev historikeren Edvard Bull i sitt bind av «Arbeiderbevegelsens historie i Norge». At de mest utslåtte og sårbare ikke utgjorde kjernetroppene i bevegelsen var nok riktig, både i Norge og i andre land. Men, som historikerne Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen viser i «En stjerne i margen», gir påstanden heller ikke «et fullstendig bilde av arbeiderbevegelsens grunnplan i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet.» Den staute mannen med slegga på Youngstorget representerer bare én del av denne bevegelsens historie; bak ham sto det mange, også kvinner, også fattige. De spilte også en viktig rolle – selv når de sto på avgrunnens rand.