DebattJordbruk

Landbruks­dugnad

BÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ KlassekampenBÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Ottar Brox skriver i sin bok «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?» (2016), at en av grunnene til at Norge er såpass egalitært land, er å finne på bygda. Karrig jord har ikke danna grunnlag for noen adel, men gjennom å ta jordflekker i bruk over hele landet vokste det frem en nasjon av småbønder og fiskere. Disse kunne ta seg jobb i byen i oppgangstider, og være sikret mat og arbeid i nedgangstider. På den måten har man hatt en sikkerhet om den ene inntekten skulle bli rammet. De harde trettiåra og krigen kunne nok være ille, men om man ikke hadde hatt småbønder og sjølforsyning, ville det vært mye verre.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Kjønn

Er kjønn et spekter?

Frontene er steile når det er snakk om biologiske kjønn. Kjønn forstås enten som binært med to mer eller mindre distinkte kjønnskategorier eller som et spekter hvor biologisk kvinne og mann er ytterpunktene. Men hva er biologer egentlig uenige om når det er snakk om biologi og kjønn? Å si at det finnes bare to kjønn, innebærer at transpersoner utraderes, hevder Anna Blix i Klassekampen 24. februar. Men det er fullt mulig å anerkjenne transpersoners eksistens og rett til et godt liv, uten å benekte eksistensen av to biologiske kjønn. Blix hevder at dersom forståelsen av kjønn som bare eggceller og sædceller blir et dogme, baserer vi oss ikke på biologisk, faglig og vitenskapelige utgangspunkter for biologisk kjønn.

Eu

Mímirs verden er ikke svaret på Trump

Det finnes ingen begivenhet i verden som er for liten eller for stor til at den kan misbrukes av norske EU-motstandere. Selv ikke den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig, får Mimir Kristjansson til å tenke på EU som noe annet enn «markedsliberalistene i Brussel», som han skrev i en kommentar sist onsdag som «svar» på en kommentar fra meg i siste utgave av Morgenbladet. På et slikt grunnlag er det ikke rom for debatt. Våre nordiske naboer, som høy støtte i folket for medlemskapet, må være ført bak lyset. Ja, ingen av EU-landene vet egentlig sitt eget beste. Alt det andre EU angivelig driver med, som regulering av big tech, klimakamp og miljøvern, og faktisk også økende samarbeid på forsvarsfeltet, er bare vakre ord. Tyskland bare bløffet, da de lovte svenskene beskyttelse mens Tyrkias president Erdogan trenerte Nato-medlemskapet, med henvisning til EUs gjensidige forsvarsklausul (42/7). Og høyrepopulismen «fosser frem».

Ukraina

Trump og Brecht

Kom skal vi fiske, sa fiskeren til meitemarken. Som Brecht sa det, i «Mutter Courage», like før det brøt løs i 1940. Han kunne sagt det samme nå, nå som Trump fisker etter Ukrainas mineraler.