DebattJordbruk

Landbruks­dugnad

Peder Ressem Østring, student og ad-hoc avløser
BÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ KlassekampenBÆÆÆÆRER SAMFUNNET: Nå må vi satse mer på norske ressurser, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Ottar Brox skriver i sin bok «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?» (2016), at en av grunnene til at Norge er såpass egalitært land, er å finne på bygda. Karrig jord har ikke danna grunnlag for noen adel, men gjennom å ta jordflekker i bruk over hele landet vokste det frem en nasjon av småbønder og fiskere. Disse kunne ta seg jobb i byen i oppgangstider, og være sikret mat og arbeid i nedgangstider. På den måten har man hatt en sikkerhet om den ene inntekten skulle bli rammet. De harde trettiåra og krigen kunne nok være ille, men om man ikke hadde hatt småbønder og sjølforsyning, ville det vært mye verre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Med post skal landet vinnes (tilbake)

Tom Kristiansen (28. oktober) svarer ikke på det mest vektige poenget Lars Borgersrud gjør i sitt innlegg i Klassekampen 23. oktober: « … regjeringens inkompetanse og nøling viste seg også i den mobiliseringen den til slutt foretok; en innkalling av soldatene i hemmelige, umerkede brev til hver enkelt i posten, mens fienden faktisk sto i landet.» Det vil i praksis si at det var ikke Norges militære styrker Nygaarsvoldregjeringen mobiliserte den dagen, det var Postverket. Med post skulle landet forsvares. Frimerker skulle kasten fienden på havet. Statlig post hadde jo noen år i forveien fått egne tjenestemerker, må vite. Det var altså, pussig nok, likevel et system i den galskapen som var norsk rustningspolitikk under Arbeiderpartiet og Venstre i 1930-årene.

Lars Reinertsen
Gaza

Våpenhvile

Hvilende våpen skyter barn. Minst 35, ifølge ­opptelling i går.

Viggo Heimland
Arbeidsinnvandring

Braanens stråmanns­dis­kusjon

Bjørgulv Braanen kommer med noen merkelige påstander her i avisa 28. oktober. Han nevner en debatt som foregikk mellom undertegnede, Boye Ullmann og Heming Olaussen for 17 år siden, og omtaler meg blant annet som daværende leder for fagligpolitisk utvalg i Oslo Ap. På det tidspunktet var jeg ikke engang medlem av Ap (det ble jeg først tre år seinere). Verre er det inntrykket Braanen skaper av at jeg er blant dem han hevder «vil slippe innvandringen helt løs», og som mener at arbeidsinnvandring ikke trenger politisk regulering. I Fellesforbundets byggfagforeninger, som jeg var aktiv i tilbake i 2008, hadde vi solid forankring for parolen «ja til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping». Vi sa velkommen til dem som kom, og opplyste dem om rettighetene deres.

Jonas Bals