Intervju

Totenslagere

Slitin i knea: Etter 40 års suksess med bilvrak, brennevin og rockabilly synger Vazelina Bilopphøggers på siste verset.

ROCK-A-BILLY MENN: Fra den første av Vazelina Bilopphøggers’ to utsolgte konserter på Terningen Arena i Elverum, Innlandet. Hanna Kristin HjardarROCK-A-BILLY MENN: Fra den første av Vazelina Bilopphøggers’ to utsolgte konserter på Terningen Arena i Elverum, Innlandet. Hanna Kristin Hjardar

Jeg er mann fra Hadeland, veslebroren til Toten, og der, i min barndoms senterpartigrønne dal, går det en historie om at Arnulf Paulsen – bedre kjent som Høggern, av og til også som Cocktail-Johan; kjær høgger har mange navn – en gang fikk juling på en fest. Dette skal ha vært i Høggerns pure ungdom, før han startet bilopphoggeri, og lenge før Vazelina Bilopphøggers var påtenkt. Den gang, på slutten av sekstitallet, var det ingen på Hadeland som hadde sett en kar med langt hår i levende live, og sånn skulle det helst forbli; hadelendingene ville hæern fløtte meg ikke ha noe av sånne vederstyggeligheter, så den anstøtelige totningen med det lange, korngule håret ble kjeppjaget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.