Jeg er mann fra Hadeland, veslebroren til Toten, og der, i min barndoms senterpartigrønne dal, går det en historie om at Arnulf Paulsen – bedre kjent som Høggern, av og til også som Cocktail-Johan; kjær høgger har mange navn – en gang fikk juling på en fest. Dette skal ha vært i Høggerns pure ungdom, før han startet bilopphoggeri, og lenge før Vazelina Bilopphøggers var påtenkt. Den gang, på slutten av sekstitallet, var det ingen på Hadeland som hadde sett en kar med langt hår i levende live, og sånn skulle det helst forbli; hadelendingene ville hæern fløtte meg ikke ha noe av sånne vederstyggeligheter, så den anstøtelige totningen med det lange, korngule håret ble kjeppjaget.
Slitin i knea: Etter 40 års suksess med bilvrak, brennevin og rockabilly synger Vazelina Bilopphøggers på siste verset.