Ep-en er krevende, og den må bite litt, litt ekstra. Men ep-eksplosjonen i vår korttenkte strømmetid har ikke akkurat forbedra formatet, snarere tvert om, der artister slipper for å slippe og for å holde seg aktuelle, med i overkant flytende forestillinger om hva dette kan være, bør være, og hva slags fire-fem-seks spor som står best til hverandre.
