Gjestespill

Bylarm er over, jeg bor fortsatt på Vestlandet

I fjor på denne tida skrev jeg i denne spalten en kronikk med tittel «Hvordan gjøre Bylarm som vestlending», der tematikken var nettopp det å bo i de perifere strøk, langt vekk fra Musikknorges navle, aka hovedstaden. Artikkelen pådro seg noen halvsure kommentarer under Bylarm 2019, der flere hovedstadsmusikkbransjefolk uttalte «jeg kjenner meg overhodet ikke igjen». Nei vel. Jeg argumenterte med at jo, slik var det, og siden jeg jo har bodd både innenfor og utenfor Ring 3 i min musikkbransjekarriere, så er min sannhet en sannhet å regne som sann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.