Sprekker i teaterstrategien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

Anne-Britt Gran, professor ved BI Centre for Creative Industries25. feb. 2020

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sprekker i teaterstrategien

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Invasjonen har gjort det umulig å gjennomføre valg. Likevel er Ukraina i ferd med å legge en grunnmur for etterkrigsdemokratiet.

Jens Stoltenberg vil justere oljefondets etikkråd til en ny tid. I realiteten skal vi slutte å spørre om hva som er rett, og gjøre det som lønner seg.

Kommentar frå eit tidsvitne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Invasjonen har gjort det umulig å gjen­nom­føre valg. Likevel er Ukraina i ferd med å legge en grunnmur for etter­krigs­de­mo­kra­tiet.

Jens Stol­ten­berg vil justere olje­fon­dets etikkråd til en ny tid. I realiteten skal vi slutte å spørre om hva som er rett, og gjøre det som lønner seg.

Kommentar frå eit tidsvitne.

Invasjonen har gjort det umulig å gjennomføre valg. Likevel er Ukraina i ferd med å legge en grunnmur for etterkrigsdemokratiet.

Jens Stoltenberg vil justere oljefondets etikkråd til en ny tid. I realiteten skal vi slutte å spørre om hva som er rett, og gjøre det som lønner seg.