Kronikk

Sprekker i teater­stra­te­gien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Den stille majo­ri­teten bryr seg om klimaet, men blir oversett når ungdoms­po­li­ti­kere og medier kappes om å definere tidsånden.

I Sverige har vi gjort det den norske høyresida går til valg på. Utfallet er kata­strofalt – det var ikke engang bra for økonomien.

Chemring Nobel har inngått store avtaler med ameri­kanske våpen­pro­du­senter som ekspor­terer til Israel. Selskapet nekter å svare på hvor våpnene havner.