Kronikk

Sprekker i teater­stra­te­gien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Den norske hoved­av­talen ble født i kamp – og ga oss en grunn­leg­gende trygghet som vi fortsatt nyter godt av.

Afgha­nistan har blitt det mest kvinne­un­der­tryk­kende regimet verden har sett i nyere tid. Norge har et ansvar.

La oss samles om én ting: Vi må aldri la våre baltiske venner i stikken.