Kronikk

Sprekker i teater­stra­te­gien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Den største utford­ringen framover for Syria er ikke gjenopp­bygging av veier og bygninger, men å sikre rettig­heter for kvinner.

Årets fredspris moser absolutt alt Norge har stått for i Latin-Amerika i snart to gene­ra­sjoner. Hvordan kunne det skje?

Stol­ten­berg og regje­ringen står sammen med dem som motar­beider regulering av storsel­ska­pene. Det er en farlig strategi.