Kronikk

Sprekker i teater­stra­te­gien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I et gammelt gjengrodd verksted, blant skjelettet av kjerrer og traktorer, ligger kanskje nøkkelen til fremtiden.

Er Etikkrådet i praksis bare et dekorativt organ, som forsinker og kamuflerer inves­te­ringer som bryter med Olje­fon­dets etiske retnings­linjer?

Utenriks­mi­nis­teren holder fast på en tostats­løsning i Israel og Palestina. Hele regionens historie er et samlet vitnesbyrd på hvor vanskelig akkurat det er.