Kronikk

Sprekker i teater­stra­te­gien

Markedssvikten i de offentlig finansierte teatrene er et kulturpolitisk problem, og må behandles slikt.

SE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise ÅserudSE OPP: Skal det offentlige bruke betydelige summer på teatrene, må teatrene også brukes av publikum som bryr seg om hva som skjer på scenen, skriver Anne-Britt Gran. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX Lise Åserud

Det er ikke krise i norsk teater, fordi de fleste norske teatre har betydelig offentlig støtte som muliggjør teaterproduksjon og sterkt subsidierte billetter. Men det har vært publikumssvikt i perioden 1970–2000, og svikten er til stede også utover 2000-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Hvis ikke de europeiske krigs­ro­pene skal bli en selvopp­fyl­lende profeti, er det kanskje på tide at mediene begynner å diskutere muligheten for fred?

Antira­sistisk senter får verken støtte eller aner­kjen­nelse fra myndig­he­tene. Blir vi ignorert fordi vi er for kritiske?

Kurdiske PKK har vedtatt å legge ned våpnene. Spørsmålet er hvordan orga­ni­sa­sjonens mange avleggere vil forholde seg til freds­ini­tia­tivet.