Honeymoon
Mom + Pop Music
Det finnes dem som gjør det mer originalt, men det er ikke så veldig mange som gjør det så veldig mye bedre: oppriktig, åpenhjertig garasjepop med fuzz og feeling og fun, fra et band som egentlig ikke er et band, men mest et verktøy for en sanger-låtskriver som vrir akkurat nok på en velprøvd formel til at det oppleves friskt. Igjen.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.