Dagboka

Iskanten

Ole Magnus Rapp
  • I disse tider, med iskald diskusjon om hvor iskanten befinner seg og hvor langt nord man skal lete etter olje, bør flere huske historien. Det er ingen hemmelighet at det norske oljeeventyret startet på Svalbard, nesten ti år før olja i Nordsjøen ble funnet. Og langt nord for iskanten. Mellom 1961 og 1994 kom det 18 letebrønner på land, som norske, amerikanske og russiske interesser sto bak. Det ble gjort små funn, noen få bøtter med olje, men flere steder fant man gass som i dag kanskje kunne vært drivverdig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Drama

Hva skjer når isen i Polhavet forsvinner? Hva skjer med det sårbare livet når havet blir varmere? Er Golfstrømmen til å stole på? Torsdag dro forskningsskipet «Kronprins Haakon» nordover fra Svalbard, lastet med forskere, måleutstyr og mange ubesvarte spørsmål. Innen 2050 skal Polhavet være isfritt. Smeltingen går raskt. Polfarere som planlegger å gå på ski til Nordpolen, bør heller satse på båt. Isen i Polhavet har til nå vært «den hvite topplua» som hindrer sola i å varme opp vannet. Dermed har den globale oppvarmingen vært begrenset. Slik er det ikke lenger. Stadig større områder i nord er isfrie, sola varmer vannet. Isen smelter også fra undersida. Livet i havet har vært nøye tilpasset de stabile forholdene.

Ole Magnus Rapp

Hedres

En søndag i februar i fjor befant fisker Jon Atle Bjørnø seg i iskaldt vann, langt fra land. Han tenkte at det var game over, men så dukket et redningshelikopter tilfeldigvis opp. Fiskeren forstoat «noen» holdt sin vernede hånd over ham denne dagen. Han har skaffet seg ny sjark og fortsetter i yrket. 45-åringen har i tillegg engasjert seg sterkt for økt sikkerhet for de som lever i små farkoster på lumsk og iskaldt hav. Torsdag ble det kjent at Hasvik kommune har utnevnt Bjørnø fra Sørvær som årets sørøyborger. Prisen får han for sitt engasjement for sikkerhet blant fiskere, og for å jobbe for økt ungdomsfiske.

Ole Magnus Rapp

Ro, ro

Jo eldre de såkalte sosiale medieplattformene blir, dess mer usosiale blir de. I alle fall de mest toneangivende algoritmestyrte, som tydeligvis har som forretningsidé å leve av andres hat og sinne. Også mitt eget. Under VM-festen satt surmaga folk og hetsa andre med annen hudfarge og bekledning enn dem selv som tok imaginære årer fatt for å vise seg som en del av det norske fellesskapet. Det er litt merkelig, for det er fra samme kant gnålet om integrering kommer. Om du vinner OL-medaljer med Norge på brystet, danser i gatene med bunad på 17. mai, eller ror, og tilfeldigvis er brun i huden og kanskje til og med bruker hijab, skal du ikke tro du kan påberope deg å være norsk.

Tom Henning Bratlie