Dagboka

Host, host

Frida Holsten Gullestad
  • En snikende følelse av sårbarhet er over oss. På nyhetene ser vi kinesere i ansiktsmasker. Hele byer har vært stengt ned. På Youtube strømmes det live fra byggingen av et gigantsykehus i Wuhan. Det er effektivt, men føles som et stunt. Over 50.000 mennesker er bekreftet smittet av Korona-viruset, eller covid-19 som sykdommen fra viruset heter nå. I overkant av 1500 er så langt døde. Gårsdagen brakte også det første bekreftede dødsfallet i Europa: en 80 år gammel kinesisk turist på tur til Frankrike.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bind

Myanmar har vært i borgerkrig siden 2021, etter at militærregimet kuppet makta fra den demokratisk valgte regjeringen. De siste fem årene har regimet slått hardt ned på dissidenter. Landsbyer er brent ned, og vilkårlige arrestasjoner og beskytninger er hverdagskost. Regimet finner stadig nye måter å forsøke å kvele opposisjonen på. Det siste påfunnet er å forby distribusjon av bind og andre sanitetsprodukter kvinner bruker under menstruasjon. Med det har regimet gjort det ulovlig å transportere bind mellom de største byene. Regimet hevder nemlig at bindene brukes til å behandle krigsskader hos Folkets forsvarsstyrke. Påstandene møter kraftige reaksjoner fra frivillige organisasjoner, som påpeker at sanitetsbind på ingen måte er egnet til å behandle sår- og skuddskader.

Pernille Ekornrud Grøndal

Glede

Det er en slags klisjé at venstresida er prega av sure, misfornøyde folk som klager, protesterer og er sinte. Det er sikkert sånn mange ser for seg at arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai er også: masse sinte folk som går og roper og protesterer. Og det er plass for sinne og protest på 1. mai også, som for eksempel da Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp holdt tale på Youngstorget og raste mot israelske overgrep mot palestinerne. Men det ordet jeg først og fremst forbinder med 1. mai, er glede.

Pål Hellesnes

EU-leik

Nyleg var det foreldremøte i barnehagen, og eit tema som me skulle diskutera rundt borda, var risikoleik. Klatring i tre og den typen aktivitetar som barn har gjort i alle år og som mange av oss ønsker barna framleis skal halda på med. Kva tenkte me om det? Rundt bordet vårt applauderte me. La barna klatra i trea. Samstundes kom det opp spørsmål om kvar klatreløypa på den store leikeplassen var blitt av. Den erfarne barnehagepedagogen kunne fortelja at klatreløypa med tauverk som hadde vore på den store leikeplassen tidlegare, måtte dei ta vekk. Løypa tilfredsstilte ikkje krava frå EU, fortalde han, men det ante meg at han ikkje var heilt einig med EU i at denne løypa kunne medføra fare for barna. EU skulle ha komme og undersøkt kva tre barna klatra i, og bakken under og kanskje alle småsteinane på bakken – kanskje var treet for skakt og bakken for hard og steinane kunne setta seg fast i halsen? Helst skal det vera gummiheller i pastellfargar å trø på for moderne barn, har eg sett etter mange turar på leikeplassar.

Anne Kari Hinna