DebattMoria-leiren

Det er mennesker på Lesvos

FOLK PÅ FLUKT, FØR SOM NÅ: Etter avtalen om befolkningsutveksling mellom Tyrkia og Hellas i 1922 ble vel en million mennesker tvangsflyttet. FOTO: UKJENT/HELLENIC LITERARY AND HISTORICHAL ARCHIVE FOLK PÅ FLUKT, FØR SOM NÅ: Etter avtalen om befolkningsutveksling mellom Tyrkia og Hellas i 1922 ble vel en million mennesker tvangsflyttet. FOTO: UKJENT/HELLENIC LITERARY AND HISTORICHAL ARCHIVE

Det er nå 20.000 mennesker i Moria-leiren på Lesvos. Det fleste har kommet med båt fra Tyrkia. Lesvos har opprinnelig vel 80.000 innbyggere. I 2015 og 2016 gjorde de en formidabel innsats for å ta imot og gi nødvendig hjelp til de mange mennesker som kom dit da. Vel 500.000 mennesker passerte gjennom Lesvos på vei til det greske fastland og for dem som kom tidlige nok, videre til andre land i Europa. Innbyggerne på Lesvos tok imot de flyktende med usedvanlig varme og omsorg. Dette er bekreftet i en pågående undersøkelse av mennesker i asylmottak og mottakssentre i Norge og på Balkan. Tross manglende ressurser og dårlige forhold «møtte vi der mennesker som hjalp med det de kunne». Det var ikke slik i andre land, som Tyrkia, kunne de vi intervjuet fortelle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Terrorangrepet i berlin

Avsatsen var stygg, Svenneby

Ola Svenneby kjenner seg openbert ille fert med av underteikna. For så vidt forståeleg nok. Nett det tek eg med ro. I tilsvaret sitt, etter å ha anklaga meg for å vera nedrig og å bruka hersketeknikkar, etterlyser Svenneby at me tek «debatter som: Hvorfor er det slik at politiet i Berlin advarer skeive mot enkelte bydeler? Hvorfor ser vi nok en gang et islamistisk angrep mot skeive? Hvordan arbeider moskeene og trossamfunnene for å forhindre hat i sine miljøer?». Hadde det vore debatten som Svenneby tok anstøyt til, så hadde eg faktisk ikkje hatt noko å utsetja. Problemet er berre at det var ikkje det han gjorde. Her er det han publiserte på Facebook 26 juli: «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive. Ikke ett ord om hvordan dette ikke er et enkelttilfelle, men én i rekken av flere gjerningsmenn som selv – eller som har foreldre – som innvandret til Europa med et verdisett som er en direkte trussel mot homofile. Jeg synes også det er spesielt at aktører som for under en uke siden (med rette) presiserte at man skulle snakke sant om 22. juli, unnlater å gjøre det samme i dag.» Hadde Svenneby faktisk halde seg til å oppmode til ein debatt om skeive sin situasjon, kvifor det nett er me som vert gjort til mål, og korleis me best kan møte trugslane mot oss, hadde det vore ein ting.

Pomorfestivalen

Ensidig journa­listikk

Det var med interesse og forundring at jeg leste Klassekampen fredag 24. juli etter fire gode dager ved Pomorfestivalen i Vardø i forrige uke. I stedet for å lage en usedvanlig dårlig, misvisende og ensidig artikkel burde Klassekampen heller ha vært til stede med en reportasje fra en allsidig og velarrangert festival i nord – eller i det minste satt seg inn i programmet. Klassekampen har intervju med Senterparti-ordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå, som vil endre navnet på festivalen til Vardødagene. Ingen grunn til det. Pomorfestivalen er et vel innarbeidet navn og har vært et godt varemerke i 35 år. Folk vet hva de går til både i Kiberg og Vardø. Forslaget må karakteriseres som et merkelig soloutspill uten støtte i lokalsamfunnet. I artikkelen reagerer jeg kraftig på at min gode og dyktige kollega Kari Aga Myklebust blir misbrukt.

22. juli

Aldri glemme! Men hva så?

Marte Michelet har en tankevekkende artikkel i Klassekampen 1. august. I forlengelsen av minnehøytidene rundt 22. juli-massakren savner hun en brei massemobilisering mot fascismen på linje med blomsterhavet ved domkirka for 15 år siden og, uten sammenligning for øvrig, massemønstringen på Karl Johan som hyllet fotballheltene etter VM-bragden. «Nordmenn tørster etter massemønstringer!» og fellesskap. Hun ironiserer over «viktige personer med senket blikk og hendene foldet, rituelt minnes en historisk enkelthendelse». Jeg vil trekke denne tankegangen litt lenger.