DebattMoria-leiren

Det er mennesker på Lesvos

Sverre Varvin, psykiater, psykoanalytiker, professor emeritus, Oslomet
FOLK PÅ FLUKT, FØR SOM NÅ: Etter avtalen om befolkningsutveksling mellom Tyrkia og Hellas i 1922 ble vel en million mennesker tvangsflyttet. FOTO: UKJENT/HELLENIC LITERARY AND HISTORICHAL ARCHIVE FOLK PÅ FLUKT, FØR SOM NÅ: Etter avtalen om befolkningsutveksling mellom Tyrkia og Hellas i 1922 ble vel en million mennesker tvangsflyttet. FOTO: UKJENT/HELLENIC LITERARY AND HISTORICHAL ARCHIVE

Det er nå 20.000 mennesker i Moria-leiren på Lesvos. Det fleste har kommet med båt fra Tyrkia. Lesvos har opprinnelig vel 80.000 innbyggere. I 2015 og 2016 gjorde de en formidabel innsats for å ta imot og gi nødvendig hjelp til de mange mennesker som kom dit da. Vel 500.000 mennesker passerte gjennom Lesvos på vei til det greske fastland og for dem som kom tidlige nok, videre til andre land i Europa. Innbyggerne på Lesvos tok imot de flyktende med usedvanlig varme og omsorg. Dette er bekreftet i en pågående undersøkelse av mennesker i asylmottak og mottakssentre i Norge og på Balkan. Tross manglende ressurser og dårlige forhold «møtte vi der mennesker som hjalp med det de kunne». Det var ikke slik i andre land, som Tyrkia, kunne de vi intervjuet fortelle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Jasvinder Sadana
Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Bård Bergsjø
Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.

Håvard Wannebo, Kristine Holmelid og 1 andre