Dagboka

EU

Martin Årseth
  • Det kjem ikkje til å bli fleirtal i kongedømet for å melde Noreg inn i EU med det første. I november målte Klassekampen EU-støtta til 27,6 prosent. Det høgste på lenge, ein ja-trend som har stige jamt og trutt frå botnen i desember 2011, då vi målte EU-støtta til 12,6 prosent. Det har ikkje vore imponerande entusiasme for å melde Noreg inn i unionen dei siste femten–tjue åra, sjølv om det no er på eit nivå tilhengjarane kan snakke om utan å vere heilt flaue. Noreg har vore velsigna med to ja-parti, Høgre og Arbeidarpartiet. Ulempa deira, er at dei også skal vere breie folkeparti og held seg unna saker som det breie folket ikkje er interesserte i, som EU-medlemskap. Dei siste åra har ikkje Arbeidarpartiet sagt meininga heilt klart heller.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bon appétit!

Så har det seg slik at det ikke gikk denne veganeren ubemerket hen at min kollega i gårsdagens dagbok tok til orde for å bryte koplingen mellom menneskekroppens deler og kjøttstykkene på tallerkenen. Å påpeke hvilken kroppsdel som kunne erstatte kjøttstykket til middag, er sivilisasjonsødeleggende og utvanner menneskeverdet, hevdes det. Jeg mistenker likevel at motstanden handler mer om appetitten, enn om bekymringen for samfunnskollaps. Men dersom middagen ødelegges av å vite hvor på din egen kropp det tilsvarende stykket er hentet fra, er jo spørsmålet: Hvor komfortabel er du med at det du spiser kommer fra et levende vesen? Å spise kjøtt er helt greit altså, noen av mine bestevenner er kjøttetere. Greie folk, for det meste. Men skal man fortære et liv, tenker jeg det er viktig å huske hvor det kommer fra og hvem man spiser. Det kan likevel ikke underdrives: Det er dårlige tider for menneskeverd for tida. Men at menneskeverdet svekkes ved å påpeke båndet mellom mennesket og naturen, stemmer ikke.

Josefine Gjerde

Mat og kropp

Det er veldig mange forskjellige kjøttprodukter å orientere seg i. Og viktig er det, for kokkelering blir jo så ufattelig mye lettere når en forstår hva et kjøttstykke krever av tilberedning, temperatur og hvor mye den må hvile. Men det er mye å orientere seg i. Lår, ribbe, overlår, indrefilet, samt bryst og entrecôte har alle forskjellig ideelle måter å tilberedes på. Men for å bli bedre må en ikke, fordi det er helt sivilisasjonsødeleggende, peke på seg selv for å indikere hvor kjøttstykket kommer fra på kroppen. Og ja, det er faktisk folk som gjør slikt. Det er så nifst og fælt en får det.

Brage Arctander Dingsøyr

Dyrebart

Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka. Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult.

Brage Arctander Dingsøyr