DebattEnergi

Er det potensial for økt vannkraft­pro­duksjon i Norge?

Leif Lia, Professor, NTNU og Ånund Killingtveit, Professor emeritus, NTNU

I et innlegg i Klassekampen 30. januar (Aasheim, Norwea) hevdes det at potensialet for oppgradering av vannkraft er på bare 3 terawattimer (TWh) og at « … oppgraderingen av vannkraften alene gir rett og slett ikke nok kraft». Det hevdes at dette er tall som kommer fra både NVE, bransjen selv og fra HydroCen. Påstanden gir leseren inntrykk av at det lille «potensialet for opprustning» er det eneste bidraget vannkraft kan gi, mens realiteten er en helt annen. Opprustning av den type som omtales i debattinnlegget (utskifting av enkeltkomponenter i kraftverket) er bare en marginal del av det reelle vannkraftpotensialet. Tvert imot er potensialet for mer vannkraft i Norge betydelig, og økningen i elforbruket fram mot 2035 kunne dekkes opp av vannkraft, dersom forholdene legges til rette for det. Vi kan for eksempel se nærmere på NVEs egne tall om vannkraft ved starten av 2020:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevern

Barnets stemme

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Derfor ser jeg ikke «Fjord» først og fremst som en historie om religion, eller med henblikk på om barnevernet fremstilles riktig eller galt. Jeg ser en historie om makt. Om hva som skjer med barnets stemme når barnet står under de voksnes definisjonsmakt. «Den som elsker sine barn, tukter dem». Uttalelsen traff hardt da jeg så filmen.

Nina Sehested
Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Safina de Klerk
Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.

Per Aage Pleym Christensen