DebattEnergi

Er det potensial for økt vannkraft­pro­duksjon i Norge?

Leif Lia, Professor, NTNU og Ånund Killingtveit, Professor emeritus, NTNU

I et innlegg i Klassekampen 30. januar (Aasheim, Norwea) hevdes det at potensialet for oppgradering av vannkraft er på bare 3 terawattimer (TWh) og at « … oppgraderingen av vannkraften alene gir rett og slett ikke nok kraft». Det hevdes at dette er tall som kommer fra både NVE, bransjen selv og fra HydroCen. Påstanden gir leseren inntrykk av at det lille «potensialet for opprustning» er det eneste bidraget vannkraft kan gi, mens realiteten er en helt annen. Opprustning av den type som omtales i debattinnlegget (utskifting av enkeltkomponenter i kraftverket) er bare en marginal del av det reelle vannkraftpotensialet. Tvert imot er potensialet for mer vannkraft i Norge betydelig, og økningen i elforbruket fram mot 2035 kunne dekkes opp av vannkraft, dersom forholdene legges til rette for det. Vi kan for eksempel se nærmere på NVEs egne tall om vannkraft ved starten av 2020:

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Metoo

Ingen kvinner?

Artig at Klassekampen, i dekninga av Jørn Eggums inhabilitet i Fellesforbundets behandling av konflikter i avdeling 10 og eventuelle konsekvenser for valget av ny leder i LO, ikke finner en eneste kvinnelig tillitsvalgt til å kommentere saken. Husker dere hva #metoo handler om i redaksjonen?.

Eli Aaby
Normannerne

Hvem eide Rollo?

Det er hyggelig at Truls Øhra vil gjøre normannerne til norske og keiser Fredrik 2. til nordmann i Klassekampen 23. april. Men historisk er det ikke spesielt velfundert, og jeg er helt på linje med Leiv Olsen i hans kritikk 25. april. Heller ikke Øhras gjengivelse av et utvalg normanniske krøniker fra Sør-Italia 28.

Hans Jacob Orning
Sv

Freds­par­tiet som vek unna

I løpet av de siste tre årene er SVs freds- og sikkerhetspolitikk endret på grunnleggende punkter. Russlands angrep på Ukraina førte til at SV forlot sin gamle linje med å motsette seg at Norge skulle gi våpenstøtte til land i krig, og sluttet seg til stadig økende krigsbevilgninger til Ukraina. Landsmøtet i 2023 vedtok (mot 92 stemmer) å stryke punktet om Norge ut av Nato. I 2024 inngikk SV i det store forsvarsforliket om å bruke 611 milliarder kroner mer på et fullt Nato-integrert forsvar de neste tolv årene. Til tross for at SVs ledelse i 2023 sa at kritikken av Nato var uforandret, har landsmøtet i 2025 strøket all kritikk av Nato, bortsett fra ett punkt (atomstrategien). SV framstår nå med en sikkerhetspolitikk som ligger tett opp til Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene. Følgelig mangler Stortinget i dag en utenrikspolitisk opposisjon.

Medlemmer av SV