Feminist javisst

Under statens øyne

Å bo i en politistat er en stressende affære.

RISIKABELT: Kvinnelige demonstranter kan bli utsatt for seksuell vold av politiet. Her fra en demonstrasjon på Tahrir-plassen. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB SCANPIX ODD ANDERSENRISIKABELT: Kvinnelige demonstranter kan bli utsatt for seksuell vold av politiet. Her fra en demonstrasjon på Tahrir-plassen. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB SCANPIX ODD ANDERSEN

Det siste året har jeg bodd i Egypt, men har nå flyttet fra landet – og føler meg endelig fri nok til å skrive om opplevelsene mine. Før jeg reiste for å studere i Kairo, var ikke «politistat» noe jeg forbandt med Egypt, men det er absolutt det Egypt er. Selv nå, som jeg befinner meg trygt i et annet land, sitter fortsatt frykten igjen i kroppen. Vanene om å ikke tøyse og bedrive lett regimekritikk i offentligheten eller nevne landets tidligere presidenter har ikke forsvunnet. Jeg husker jeg gikk en tur midt i Kairo sentrum en dag og så en ganske slitt plakat av Mohammed Morsi hengende på en husvegg. Hvordan var den fortsatt hengende? Og hva hadde skjedd med folkene som bodde i det huset? Jeg ble oppriktig redd på deres vegne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.