Bakgrunn

Lytt til ondes martenot

MARTENOT-BØLGENE: Nesten 100 år etter at instrumentet så dagens lys, kommer ondeist Nathalie Forget til Oslo for å gjøre en konsert med ondes martenot. FOTO: WIKIMEDIA/PETER GOODBODY (NYMUSIKK) MARTENOT-BØLGENE: Nesten 100 år etter at instrumentet så dagens lys, kommer ondeist Nathalie Forget til Oslo for å gjøre en konsert med ondes martenot. FOTO: WIKIMEDIA/PETER GOODBODY (NYMUSIKK)

Førstkommende fredag får nyMusikk i Oslo besøk av en vaskeekte ondeist, det vil si en som spiller det tidlige elektroniske instrumentet ondes martenot. Selv om de fleste risikerer å forstue tungen hvis de prøver å uttale instrumentets navn, er ondes martenot det nærmeste vi kommer et nytt instrument som fikk en viss gjennomslagskraft det forrige hundreåret. Det ser ut som et lite klaver med høyttalere, men har en skummel klang. Forestill deg verdensrommet i en science fiction-film fra 50-tallet. Faktisk ble det gjerne brukt til dette formålet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.