DebattProfitt i velferd

Vi vil bare spre glede

Vi kjenner oss ikke igjen i den virkeligheten som forsøkes å skapes av Elin M. Skrede og Lina Aas-Eng 30. januar. Vi er stolt av verdiene og visjonen våre, og vi er stolte over hjerteprogrammet som praktiseres hver eneste dag gjennom alle barnehagene våre. Vi er stolte over gleden vi spredte på Barnas hjertedag, enten det var lokalt i barnehagen eller i nærområdet. Vi er takknemlige over alle de gode tilbakemeldingene vi har fått. For en glede for både store og små å motta håndskrevne brev hvor det takkes for omtanken og gleden de spredte den dagen. Det er fantastisk å se hva små handlinger kan gjøre for enkelte personer, som damen som begynte å gråte av glede da barna ga henne et hjerte. Et hjertevarmt møte var det også da barn besøkte et bo- og servicesenter, og Kåre på 101 år stolt lærte bort sine tegnetriks til barna. For noen vakre tegninger det ble skapt den dagen, som nå pynter veggene der. Fuglene ble heller ikke glemt. Nylaget fuglemat og et rødt hjerte med «Du er flink til å fly» skrevet på ble hengt ut på treet. De gjør noe med følelsene å se omsorgen som vises. Det er vakkert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.