Konsertserie

Atomisk kafé

Kraftkjernekarer: Fem kvelders dypdykk, helt inn til den subatomiske kjernen av Atomics swing.

MIDT I MUSIKKEN: Atomic avbildet på Kafé Hærverk rett før klokka ni forrige onsdag, nesten midtveis i de til sammen femten settene som måtte til for å komme gjennom katalogen med egenkomponerte låter siden 2001. Fra venstre Hans Hulbækmo (trommer), Ingebrigt Håker Flaten (bass), Fredrik Ljungkvist (saksofon), Magnus Broo (trompet) og Håvard Wiik (piano). FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR Hanna Kristin HjardarMIDT I MUSIKKEN: Atomic avbildet på Kafé Hærverk rett før klokka ni forrige onsdag, nesten midtveis i de til sammen femten settene som måtte til for å komme gjennom katalogen med egenkomponerte låter siden 2001. Fra venstre Hans Hulbækmo (trommer), Ingebrigt Håker Flaten (bass), Fredrik Ljungkvist (saksofon), Magnus Broo (trompet) og Håvard Wiik (piano). FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR Hanna Kristin Hjardar
[@portabletext/react] Unknown block type "cover-box", specify a component for it in the `components.types` prop

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.