Dagboka

Høvel

Ole Magnus Rapp
  • Norske meierier må redusere antallet ansatte, og vil trenge 10 prosent mindre melk. Årsaken er konkurranse fra importerte melkeprodukter, ingen eksportstøtte og at landets befolkning konsumerer mindre melk og ost. I mange år har vi vært stolte av ostehøvelen. En norsk patent som sørger for tynne, fine skiver. Høvelen kom i en tid da man skulle spare på osten. Den var dyr, og høvelen halverte kanskje forbruket. Vonde tunger hevder at Meieri-Norge forsøkte å stanse ostehøvelen da den kom, men kampanjer mot spareredskapen førte ikke fram. Kanskje kunne vi lære litt av Frankrike, et land der hver innbygger putter i seg betydelig mer ost enn oss nordmenn. Franskmennene har sikkert mange typer ostehøvler, kanskje importert fra Norge, men de fleste bruker kniv. Og da bli skivene tykkere, og forbruket går opp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Musikk

Utdanningsdirektoratet sende nyleg ut forslag til ny fagfordeling i vidaregåande skule, der norskfaget får færre timar. Fleire er kritiske. Aud Maartmann er ei engasjert dame på 96 år frå Oslo. Ho begynte på skule i 1936. Ho saknar musikk i forslaget frå direktoratet. Sjølv blei ho noregsmeister i referengsong då ho var 19, men forstod ikkje at ho var flink å synga før ho var 40. Sjølv om songane som nonnene på St.

Anne Kari Hinna

Boksjekk

Dolly Partons bortgang har minnet partiet Venstre om engasjementet hennes for bøker og lesing. Etter Pisa-undersøkelsens aktualisering av lesekrisa, ønsker partiet nå å utstyre over 100.000 grunnskoleelever med gavekort, en «boksjekk» på 450 kroner, hos bokhandleren. Målet skal være å bedre leseferdighetene. «Tenk å være ti år og gå inn i bokhandelen med et gavekort i lomma og få velge boka selv», sa Guri Melby til NTB om forslaget. Har Venstre glemt hva «bibliotek» er? For ordens skyld: Et bibliotek defineres som «en boksamling til offentlig eller privat bruk». Verdens eldste bibliotek regnes for å være Ebla i Syria, opprettet rundt 2600 år før vår tidsregning.

Sol Simona Nag

Drivstoff

En gang temmet vi fossene. Nå temmer vi altså strømprisene gjennom politiske vedtak», skrøt statsminister Jonas Gahr Støre til Aps landsstyremøte tirsdag. Han holdt fram Norgespris på strøm, som sikrer husholdningene en fast strømpris på 50 øre per kilowatt-time (kWt), som et eksempel på en sosialdemokratisk reform som sikrer innbyggernes trygghet i hverdagen. Den høystemte retorikken kan framstå litt underlig for alle som husker at Ap lenge sloss med nebb og klær mot alle forslag om omfattende strømstøtte til folk flest. Så seint som 2023 mente Ap at makspris på strøm på 45 per kWt ville være en økonomisk og sosial katastrofe Da Norgespris ble innført virket det i stor grad som noe regjeringen så seg nødt til å innføre for å vinne valg og nøytralisere strømopprørere fra Rødt, Frp og Sp. Mens det å temme strømprisen er førsteklasses sosialdemokrati, er tonen en annen når det gjelder løpske drivstoffpriser. «Må leve med at energipriser svinger», var Støres budskap til folk som klager over diesel til over 30 kroner literen onsdag.

Jo Røed Skårderud