En ting som slo meg da jeg nylig gikk gjennom lister over vårens bokutgivelser i USA, var mengden sakprosabøker om «krise». Det er krise, krise, krise. Trenden er ikke ny, men går altså for full maskin. Det er ikke rart, for vi har allerede for lenge siden bestemt oss for at det er krise, overalt og hele tida – og kanskje først og fremst i USA.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
