Dagboka

6 timer

  • De siste årene har sekstimersdagen vært til stede i krokene av offentligheten. Noen få roper høyt, på 1. mai. Andre hvisker om de få prøveprosjektene som faktisk fins. Klassekampen har flere ganger skrevet om det mest kjente: Tines ostelager på Heimdal. Der ble sekstimersdagen innført i 2007 med stor suksess. I starten økte produktiviteten med 30 prosent hver dag, og sykefraværet ble halvert. I løpet av de tolv årene ordningen eksisterte, ble enkelte av linjene effektivisert med 200 prosent. Sykefraværet holdt seg lavt, og motivasjonen og trivselen høy, selv om de ansatte jobbet fortere, med færre pauser og med underbemanning når kollegaene tok pause.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Hedres

En søndag i februar i fjor befant fisker Jon Atle Bjørnø seg i iskaldt vann, langt fra land. Han tenkte at det var game over, men så dukket et redningshelikopter tilfeldigvis opp. Fiskeren forstoat «noen» holdt sin vernede hånd over ham denne dagen. Han har skaffet seg ny sjark og fortsetter i yrket. 45-åringen har i tillegg engasjert seg sterkt for økt sikkerhet for de som lever i små farkoster på lumsk og iskaldt hav. Torsdag ble det kjent at Hasvik kommune har utnevnt Bjørnø fra Sørvær som årets sørøyborger. Prisen får han for sitt engasjement for sikkerhet blant fiskere, og for å jobbe for økt ungdomsfiske.

Ro, ro

Jo eldre de såkalte sosiale medieplattformene blir, dess mer usosiale blir de. I alle fall de mest toneangivende algoritmestyrte, som tydeligvis har som forretningsidé å leve av andres hat og sinne. Også mitt eget. Under VM-festen satt surmaga folk og hetsa andre med annen hudfarge og bekledning enn dem selv som tok imaginære årer fatt for å vise seg som en del av det norske fellesskapet. Det er litt merkelig, for det er fra samme kant gnålet om integrering kommer. Om du vinner OL-medaljer med Norge på brystet, danser i gatene med bunad på 17. mai, eller ror, og tilfeldigvis er brun i huden og kanskje til og med bruker hijab, skal du ikke tro du kan påberope deg å være norsk.

Å bli spist

Norge slipper billig unna ekstremvarmen, skrev min kollega i avisa for et par uker siden. Jeg tror han har glemt å sjekke med Oslo, spesielt de av hovedstadens innbyggere som ligger med dundrende hodepine etter litt for mange pils i sola. For dem er nemlig den eneste riktige fyllekuren et hopp i havet. Men med klimaendringene kommer også mer nedbør. Det tåler ikke Oslos kloakkanlegg. Og når gradene stiger, øker risikoen for vibrio og shewanella, såkalte kjøttetende bakterier. I alvorlige tilfeller kan de forårsake blodforgiftning og infeksjon som dreper vevet rundt sår.