KronikkArbeidsliv

Varme ord – kald politikk

Erna Solberg løfter fram inkluderingsdugnaden i nyttårstalene. Men for mange gjør den vondt til verre.

VARME ORD: Statsministerens nyttårstaler løfter frem mennesker som lykkes mot alle odds. Praktisk politikk er det verre med, skriver Johan M. Leikvoll. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX Håkon Mosvold LarsenVARME ORD: Statsministerens nyttårstaler løfter frem mennesker som lykkes mot alle odds. Praktisk politikk er det verre med, skriver Johan M. Leikvoll. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX Håkon Mosvold Larsen

Statsminister Erna Solberg skal om ikke lenge holde sin nyttårstale. Talene hun har holdt siden 2014 har alltid vært anekdotiske med henvisninger til enkelthendelser og personer som har lyktes mot alle odds. Fraværet av et tydelig politisk budskap er påtagelig, men ingen skal være i tvil om at regjeringen har bidratt. Statsministeren har særlig løftet frem arbeidsinkluderingsfeltet både i nyttårstalene og i sine halvårlige oppsummeringer for pressen. Budskapet er varmt formulert: Flere må få muligheten til å jobbe og arbeidsgiverne må åpne dørene for personer med hull i CV-ene sine.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?