To inntrykk sitter igjen fra film- og serieåret 2019: Klargjørende møter med et lite knippe høykvalitets kinofilmer basert på filmskapernes egne livserfaringer, og tap av orienteringsevne i et kvantitativt villnis av algoritmestyrt standardisering av enhver personlig, kollektiv, politisk og historisk erfaring i stadig flere strømmetjenester.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
