En gang på 800-tallet lot en sorgtung mann i Sverige risse tegn inn i en stein. «Etter Vemod står runer / dem som Varinn skrev / far etter død sønn», står det å lese på den såkalte Röksteinen. Vi vet lite om Vemod og Varinn, de var ikke blant historiens kjendiser, men gjennom runene hører vi farens stemme, og hans sorg. Folk i Norden risset runer lenge før kirken lærte en elite å lese og skrive latin, før sagaer om konger og høvdinger ble skrevet ned. Runeskriften var i bruk i Norge fra 200-tallet fram til 1400-tallet, av alle slags folk.
Ettermæle: Marte Spurkland har skrevet en formidabel bok om en far, en sorg – og vår felles skriftkultur.
Minneskrift
