DebattKulturdebatt

Fri fantasi

Kristoffer Jul-Larsen, Bergen

Jon Langdal er opprørt over at Bjarne Riiser Gundersen refererer til Sokal-affæren som «en opphetet trefning om postmoderne teori», siden det gir inntrykk av at debatten gikk «mellom likeverdige partar». Det er kanskje litt rart å bli opprørt over en slik sammenfatning, men vi har alle vårt. Jeg for eksempel, blir irritert når en tildeler andre roller de ikke har hatt. I sin presentasjon av Sokal-affæren skriver Langdal at Julia Kristeva var en av de sentrale postmoderne stjernene som «gjekk fem på» da fysikeren Alan Sokal publiserte en parodi på postmoderne vitenskapskritikk i tidsskriftet Social Text, før Sokal avslørte spøken tre uker senere. Rett nok var Social Text toneangivende på denne tiden, men jeg har vanskelig for å tro at Kristeva var så sulten på dekonstruerende lesninger av tyngdekraften at hun kastet seg over nummeret med slik fart. Jeg kan heller ikke finne noen tegn til at Kristeva ytret seg om Sokals originale artikkel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nationaltheatret

Eit vedtak utan innhald

Fredag ettermiddag 4. juli, då landet tok ferie, valde kulturministeren å fortelje at regjeringa hadde bestemt seg for den «billegaste» løysinga for Nationaltheatret. Tidspunktet er eit klassisk døme på lansering av noko ein helst ikkje vil ha særleg blest om. Avgjerda inneber to nye biscener ein eller annan stad ved eller innanfor Ring 3, og oppussing av dagens hovudscene. Så skulle vel ein vanskeleg sak vere ute av verda og ikkje øydeleggje valkampen for Arbeidarpartiet? For meg blei det ei kjensle av déjà vu. Trøndelag Teater blei skipa i 1937, men teaterbygget er frå 1816. Alt på slutten av 50-talet skreiv avisene om kor forferdelege tilhøva var for dei tilsette.

Amund Grimstad
Oljefondet

For seint å seie sorry

Det er for seint å seie sorry, vi visste ikkje at vi tjente pengar på døde born og sjukehus i flammar, oisann beklager vi har visst blitt rikare medan de døyr. Eg leiter febrilsk etter stopp-knappen på dette toget som rullar vidare utan mitt samtykke, eg vil stanse dette sirkuset der nasjonaliteten min gjer meg medskuldig i krig og folkemord fordi profitt er viktigare enn menneskjeliv. Eg vil av, eg vil ut, eg vil ikkje meir. Men med skjelvande hender skriv eg og med skjelvande stemme roper eg stans, medan NRK viser det norske folk kor joviale Oljefondet og Tangen er på jobb. Kvar einaste krone vi har tjent på Israel burde sendast direkte til det palestinske folk, og det vil likevel ikkje vere i nærleiken av reparasjonen som krevst. “Unnskyld” kan ikkje dekke noko slag. Vi trur ikkje at vi har makt til å endre noko, for Noreg er for små, men økonomien vår har betydning og mine sparepengar skulle aldri gå til drap blei eg lova. Stoltenberg forstår at folk stiljer spørsmål no, men kvar har han vel vore dei siste åra dersom han trur at spørsmåla kjem no? For vi har ropt alt for lenge og no er det for seint å seie sorry.

Karoline Hasle Einang
Folkemord

Søreide villeder

I intervju med Klassekampen 2. august uttaler Ine Eriksen Søreide på spørsmål om det pågår et folkemord i Gaza: «Jeg er, som jeg alltid har vært og som også dagens regjering er, veldig tydelig på at det er en juridisk vurdering som må skje i domstolen. Det er viktig av spesielt én grunn, og det er at hvis domstolene skal fortsette å ha legitimitet og respekteres, så må man ikke politisere dem. Det følger av folkemordkonvensjonen at dette er en juridisk vurdering.» Enten snakker hun mot bedre vitende, eller så har hun ikke lest konvensjonen. Konvensjonens tittel viser dette klart: «Konvesjonen for å hindre og for å straffe folkemord». Skal man hindre et folkemord kan man ikke vente på en etterfølgende dom. Dette forsterkes i artikkel 1 hvor de kontraherende stater forplikter seg til å forhindre og straffe folkemord.

Bent Endresen