Intervju

Motstands­be­ve­gelsen

Fra Newport, via Leeds, til Chicago: Jon Langford fra Mekons og Waco Brothers holder trykket oppe, førti år etter starten.

RØDT LYS I MØRKET PÅ BONANZA: Den standhaftige antikapitalisten Jon Langford i Oslo, der han bl.a. fortalte Musikkmagasinet at han nettopp hadde sett Chance the Rapper live i Chicago. Han synes det var litt soft. Hanne Marie Lenth SolbøRØDT LYS I MØRKET PÅ BONANZA: Den standhaftige antikapitalisten Jon Langford i Oslo, der han bl.a. fortalte Musikkmagasinet at han nettopp hadde sett Chance the Rapper live i Chicago. Han synes det var litt soft. Hanne Marie Lenth Solbø

Vanligvis på en rockekonsert ville ingen brydd seg, eller ingen ville hørt det. Men her, med Jon Langford og John Szymanski i stua, mangler mikrofoner og forsterkere, og avstanden til gitarene er drøye to meter. Mobiltelefonen i undertegnedes bukselomme spiller dessuten høyt, tilsynelatende av seg selv, rett fra Spotify, der Waco Brothers’ riffer ut «Missing Link». Pinlig. I tre sekunder. Men man er da blant venner, eller venners venner, eller venners venners venner, eller noe sånt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.