DebattOppdrett

Venstresidas kakser?

Vi har fått den merkelige situasjonen at deler av LO (inkludert Anne Berit Aker Hansen, Kine Asper, Grethe Fossli og Jon Arne Nygård i Klassekampen 9. november) forsvarer superprofitten laksenæringen har hatt gjennom mange år. Overskuddet i oppdrettsnæringen har de åtte siste årene vært to til tre ganger høyere enn det som er vanlig i norsk industri. Dette har vært godt dokumentert i Klassekampen. Det er ikke noe å diskutere at den sjøbaserte oppdrettsnæringen nyter godt av fellesressursen som sjøområdene er, og det er dermed en betimelig diskusjon om næringen skal ha en grunnrenteskatten. Argumentene, som også de som er nevnt over bruker, er at skatten kan gi utflagging og lavere investeringer. En merkelig argumentasjon, når grunnrenteskatten er på overskuddet. Grunnrenteskatten gir mindre avkastning til kaksene, og hvilken som helst bedrift kan redusere overskuddet ved å investere i bedriften eller ved å gi høyere lønninger. Jeg har sett at også noen SV-ere er mot denne skatten fordi de vil at oppdrettsselskapene skal investere for å løse miljøproblemene. Ingen miljøproblemer blir løst ved at eierne får større utbytte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.