DebattOppdrett

Venstresidas kakser?

Vi har fått den merkelige situasjonen at deler av LO (inkludert Anne Berit Aker Hansen, Kine Asper, Grethe Fossli og Jon Arne Nygård i Klassekampen 9. november) forsvarer superprofitten laksenæringen har hatt gjennom mange år. Overskuddet i oppdrettsnæringen har de åtte siste årene vært to til tre ganger høyere enn det som er vanlig i norsk industri. Dette har vært godt dokumentert i Klassekampen. Det er ikke noe å diskutere at den sjøbaserte oppdrettsnæringen nyter godt av fellesressursen som sjøområdene er, og det er dermed en betimelig diskusjon om næringen skal ha en grunnrenteskatten. Argumentene, som også de som er nevnt over bruker, er at skatten kan gi utflagging og lavere investeringer. En merkelig argumentasjon, når grunnrenteskatten er på overskuddet. Grunnrenteskatten gir mindre avkastning til kaksene, og hvilken som helst bedrift kan redusere overskuddet ved å investere i bedriften eller ved å gi høyere lønninger. Jeg har sett at også noen SV-ere er mot denne skatten fordi de vil at oppdrettsselskapene skal investere for å løse miljøproblemene. Ingen miljøproblemer blir løst ved at eierne får større utbytte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.