Ser med (nesten) nye briller

Et av verdens viktigste museer for moderne kunst har tonet ned fokuset på ismene. Men Picasso er fortsatt stjerna i showet.

DE GAMLE ER FORTSATT ELDST: Store, hvite, mannlige kunstnere som Picasso, Matisse og Duchamp profileres fortsatt sterkt. Til venstre ser vi førstnevntes «Les Demoiselles d’Avignon», til venstre Faith Ringgolds «Blood in the streets … American People Series #20: Die» (1967).FOTO: HEIDI BOHNENKAMP, MOMA Heidi BohnenkampDE GAMLE ER FORTSATT ELDST: Store, hvite, mannlige kunstnere som Picasso, Matisse og Duchamp profileres fortsatt sterkt. Til venstre ser vi førstnevntes «Les Demoiselles d’Avignon», til venstre Faith Ringgolds «Blood in the streets … American People Series #20: Die» (1967).FOTO: HEIDI BOHNENKAMP, MOMA Heidi Bohnenkamp

Museum of Modern Art (Moma) i New York har siden det åpnet i 53rd street i 1929 vært et forbilde for hvordan ny kunst samles, forskes på og blir utstilt over hele verden. Etter fem ombygginger og utvidelser har det nå erobret et helt kvartal. Med sin siste forøkelse, som er gjort av arkitektene Diller Scofidio + Renfro, rommer det nå 15.000 kvadratmeter med utstillingsplass i tillegg til kontorer, bibliotek, bokhandel og en skulpturhage. Det er digert, og det skal mange friske grep og overraskelser til for å holde publikums interesse oppe gjennom et krevende kunstmaraton.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturtirsdag

I 2026 skal arkitektur gjenbrukes. Enten det gjelder banker, posthus eller indu­stri­an­legg, har kunstnerne årevis med relevant erfaring.

Bøker

Hvem som utpekes til ny for­lags­sjef, blir avgjørende for om Amedi­a­stif­telsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

Teater

Teater­kri­ti­kerne refset timingen for forestil­lingen «Sønnen» om Marius Borg Høiby. Nå slår teaterfolk tilbake.