Dagboka

Truls

Jo Røed Skårderud
  • Velferdsstaten kan gjøre det lett å glemme at verden er et brutalt sted. Her om dagen støtte noen venner av meg på en and i en rundkjøring i Trondheim. Stakkaren gakket rundt med en skadet vinge blant bilene og skapte kø. Tutefrekvensen tydet på at det bare var et spørsmål om tid før den ble offer for overlagt bildrap. Liv sto på spill. Mine venner kastet seg inn blant bilene og fikk fanget den. De fikk den inn i bilen, kjørte hjem og ringte etter hjelp. nn Det viste seg fort at Trondheim ikke har en dyreambulanse. I stedet har vi Truls i politiets Viltpatrulje. Truls var på et viktig oppdrag i skauen på andre sida av byen, men var løsningsorientert. Han foreslo at de vrei huet av på anda. Siden den nettopp hadde fått klapp, kos og løfter om at alt skulle bli bra, ble forslaget møtt med forskrekkelse. Truls skjønte raskt at halsomvridning var ute av bildet. Han foreslo en mindre personlig variant, hvor de moste skallen med en stein eller et annet tungt redskap. Da heller ikke dette falt i god jord, påla ham dem å finne noen som hadde mage til å gjøre det som måtte gjøres. nn Lettere sagt enn gjort. Selv i de beste nabolag kan det være vanskelig å finne noen som vil avlive en and på et øyeblikks varsel, men dette var på Svartlamoen. Svartlamoen er arnestedet til Miljøpartiet de Grønne i Norge. En økologisk bydel befolket av folk som er over gjennomsnittet glade i hasj og allmøter og som nesten utelukkende lever av planteføde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Først

På vei sørover langs kysten i sitt lille enmotors privatfly visste ikke den britiske pensjonerte bonden at han skulle bli den første til å lande på nye Bodø lufthavn. Det skjedde denne uka, og landingen kom nesten tre år før flyplassen er ferdig. Siden ingen visste om det, ble det ingen festivitas rundt denne historiske førstelandingen. Til avisa Bodø Nu forteller flyger Richard Pearson at alt gikk etter planen, han hadde tett kontakt med kontrolltårnet. Men da han meldte fra at landingen var et faktum, kom det tørt fra flygelederen: «Vi ser deg ikke». Pearson hadde ikke fått med seg den største snakkisen i Bodø de siste ti årene. Dagens flyplass ligger for nært byen, og arbeidet med en helt ny lufthavn, startet i 2024.

Ole Magnus Rapp

Bibliotek

Var det noen gang slik at bibliotekarer var snurpete damer med stram hårknute i nakken og nådeløse blikk over lesebrillene ved brudd på drakoniske stillhet- og atferdsregler? Som med streng mine kunne inndra lånekortet og forvise deg for en uke eller fire? Som bibliotekar-barn tilbrakte jeg lørdager i barneavdelingen (mens mora mi hadde lørdagsvakt) med bunker av tegneserier (Alvefolket!), og jeg brukte Operasjon Dagsverk til å rydde i magasinet på Kløfta bibliotek. Det er noe eget med disse minnene sammenliknet med andre barndomsminner. Jeg husker bare ting jeg selv holdt på med (jeg tolker det som at det var lite sjenerende atferd fra andre), og minnene inneholder ingen elementer av lyd (som bør bety at det var stille rundt meg). Avisa Oslos omtale av situasjonen på Deichman i Bjørvika i Oslo, gir meg derfor følelsen av at sivilisasjonskollaps nærmer seg. Eventuelt at jeg raskere enn fryktet er i ferd med å bli gammel. Avisa skriver om 300 avviksmeldinger på to år. Og det er ikke knirkete gummisko mot linoleumsgulv eller prating på lesesalen.

Bjørn S. Kristiansen

Skolen

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine. Forrige uke kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida.

Jo Røed Skårderud