- Velferdsstaten kan gjøre det lett å glemme at verden er et brutalt sted. Her om dagen støtte noen venner av meg på en and i en rundkjøring i Trondheim. Stakkaren gakket rundt med en skadet vinge blant bilene og skapte kø. Tutefrekvensen tydet på at det bare var et spørsmål om tid før den ble offer for overlagt bildrap. Liv sto på spill. Mine venner kastet seg inn blant bilene og fikk fanget den. De fikk den inn i bilen, kjørte hjem og ringte etter hjelp. nn Det viste seg fort at Trondheim ikke har en dyreambulanse. I stedet har vi Truls i politiets Viltpatrulje. Truls var på et viktig oppdrag i skauen på andre sida av byen, men var løsningsorientert. Han foreslo at de vrei huet av på anda. Siden den nettopp hadde fått klapp, kos og løfter om at alt skulle bli bra, ble forslaget møtt med forskrekkelse. Truls skjønte raskt at halsomvridning var ute av bildet. Han foreslo en mindre personlig variant, hvor de moste skallen med en stein eller et annet tungt redskap. Da heller ikke dette falt i god jord, påla ham dem å finne noen som hadde mage til å gjøre det som måtte gjøres. nn Lettere sagt enn gjort. Selv i de beste nabolag kan det være vanskelig å finne noen som vil avlive en and på et øyeblikks varsel, men dette var på Svartlamoen. Svartlamoen er arnestedet til Miljøpartiet de Grønne i Norge. En økologisk bydel befolket av folk som er over gjennomsnittet glade i hasj og allmøter og som nesten utelukkende lever av planteføde.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn