Dagboka

Truls

  • Velferdsstaten kan gjøre det lett å glemme at verden er et brutalt sted. Her om dagen støtte noen venner av meg på en and i en rundkjøring i Trondheim. Stakkaren gakket rundt med en skadet vinge blant bilene og skapte kø. Tutefrekvensen tydet på at det bare var et spørsmål om tid før den ble offer for overlagt bildrap. Liv sto på spill. Mine venner kastet seg inn blant bilene og fikk fanget den. De fikk den inn i bilen, kjørte hjem og ringte etter hjelp. nn Det viste seg fort at Trondheim ikke har en dyreambulanse. I stedet har vi Truls i politiets Viltpatrulje. Truls var på et viktig oppdrag i skauen på andre sida av byen, men var løsningsorientert. Han foreslo at de vrei huet av på anda. Siden den nettopp hadde fått klapp, kos og løfter om at alt skulle bli bra, ble forslaget møtt med forskrekkelse. Truls skjønte raskt at halsomvridning var ute av bildet. Han foreslo en mindre personlig variant, hvor de moste skallen med en stein eller et annet tungt redskap. Da heller ikke dette falt i god jord, påla ham dem å finne noen som hadde mage til å gjøre det som måtte gjøres. nn Lettere sagt enn gjort. Selv i de beste nabolag kan det være vanskelig å finne noen som vil avlive en and på et øyeblikks varsel, men dette var på Svartlamoen. Svartlamoen er arnestedet til Miljøpartiet de Grønne i Norge. En økologisk bydel befolket av folk som er over gjennomsnittet glade i hasj og allmøter og som nesten utelukkende lever av planteføde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Livet

Eg spurde ei veninne om korleis ho hadde det på ein skala frå 1–10 nyleg. Ho sa 8, og det gjorde meg glad, for eg veit at ho ikkje alltid har hatt det like bra. Nyleg la Statistisk sentralbyrå fram si undersøking om livskvalitet. Undersøkinga viser at mange unge, meir enn ein firedel av personar i alderen 18 til 24 og 25 til 44, svarar at dei er lite tilfreds med livet. Det er ei auke samanlikna med dei to siste åra. Ifølge undersøkinga handlar det særleg om dårlegare psykisk helse og misnøye med eigen økonomi, som kan tyda på at mange lever i ein pressa økonomisk situasjon på ein måte som går ut over livskvaliteten. Når det gjeld psykisk helse, er nivået i dag om lag det same som under pandemien, etter ei betring etter pandemien.

Rebrand

Vinden har snudd for kunstig intelligens. Stadig flere stiller seg kritiske til teknologien, datasentrene den krever og hvilket avtrykk den setter på menneskeheten. En av de flittigste brukerne av KI, USAs president Donald Trump, innviet i slutten av september offisielt begrepet «Super Intelligence» til å erstatte det gjeldende «kunstig intelligens». Trump har nå tatt til orde for å forby «alle» fra å bruke det gamle begrepet. Han har også sagt at de som bruker det, vil regnes som en fiende av Det hvite hus. Hvorfor erdenne begrepsendringen så viktig for Trump? Selv sier Trump det er fordi ordet «kunstig» er upresist og kan insinuere at intelligensen er falsk. Erstatningen kommer neppe fordi Trump syns «artificial» er et upresist ord for en kompleks teknologi han selv hovedsakelig benytter til å redigere seg yngre, tynnere og i kontekster som er, ja, kunstige.

Sjalu

Når Stubb og Støre kan briljere med «Ukraina-samtaler» i Oslo, stikke innom privatflyet til USAs spesialutsending Steve Witkoff og snakke med Russlands president Vladimir Putin på telefon, er det ikke rart at sjalusien finner veien til Christiansborg i København. Statsminister Mette Frederiksen føler seg utestengt. Hun sier til dansk TV 2 at hun syns man skal «holde Europa sammen i stedet for å gå solo». Men solo er nettopp det løsgjengeren Jacob Harris i Folketinget akter å gå. Han har nemlig ordnet et møte med den russiske ambassadøren i København i november. På Facebook skriver han at Danmark skal være et «krigsnøytralt» land. Sammen med løsgjengerkollega Cecilie Liv Hansen har Harris også forsøkt å få et møte med den ukrainske ambassaden.