Dagboka

Truls

  • Velferdsstaten kan gjøre det lett å glemme at verden er et brutalt sted. Her om dagen støtte noen venner av meg på en and i en rundkjøring i Trondheim. Stakkaren gakket rundt med en skadet vinge blant bilene og skapte kø. Tutefrekvensen tydet på at det bare var et spørsmål om tid før den ble offer for overlagt bildrap. Liv sto på spill. Mine venner kastet seg inn blant bilene og fikk fanget den. De fikk den inn i bilen, kjørte hjem og ringte etter hjelp. nn Det viste seg fort at Trondheim ikke har en dyreambulanse. I stedet har vi Truls i politiets Viltpatrulje. Truls var på et viktig oppdrag i skauen på andre sida av byen, men var løsningsorientert. Han foreslo at de vrei huet av på anda. Siden den nettopp hadde fått klapp, kos og løfter om at alt skulle bli bra, ble forslaget møtt med forskrekkelse. Truls skjønte raskt at halsomvridning var ute av bildet. Han foreslo en mindre personlig variant, hvor de moste skallen med en stein eller et annet tungt redskap. Da heller ikke dette falt i god jord, påla ham dem å finne noen som hadde mage til å gjøre det som måtte gjøres. nn Lettere sagt enn gjort. Selv i de beste nabolag kan det være vanskelig å finne noen som vil avlive en and på et øyeblikks varsel, men dette var på Svartlamoen. Svartlamoen er arnestedet til Miljøpartiet de Grønne i Norge. En økologisk bydel befolket av folk som er over gjennomsnittet glade i hasj og allmøter og som nesten utelukkende lever av planteføde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Euro

Den europeiske sentralbanken har invitert unionens borgere til å stemme fram et nytt design for euroens seks pengesedler. For de som har glemt hvordan våre egne kontanter ser ut, er de prydet av motiver som torsk, vikingskip og oljeplattformer. Kan det bli bedre representasjon av landet, eller? Dagens eurosedler består av vinduer, dører og bruer som «symboliserer den europeiske ånd av åpenhet og samarbeid», sagt med sentralbankens egne ord. Men hva skal EU-borgerne forenes om på de nye sedlene? I en tid hvor høyrenasjonalismen vinner fram på kontinentet, er nok oppgaven å lage representative og samlende motiver utfordrende. Alternativene består av en rekke fuglearter (for de flyr jo fritt på tvers av landegrenser), eller portretter av Da Vinci, Beethoven, Marie Curie og andre ikoner som har «formet europeisk identitet i århundrer». Baksida dekoreres selvfølgelig med EUs administrasjonsbygninger, og det er vel det mest «europeiske» med de nye designene – byråkratiet. For jeg nekter å tro at fugler og historiske folk er kjernen i unionens identitet i dag. Internett har meldt seg på debatten, og er inne på noe, spør du meg.

Kongelig utleier

Studiestart er rett rundt hjørnet, og for dem som har søkt seg til Oslo venter kampen om plassene på hovedstadens utleiemarked. I august i fjor sto 16.000 studenter i boligkø. De siste 30 dagene er det lagt ut 25 prosent færre rom i kollektiv enn på samme tid i fjor. Altså er en fjerdedel av tilbudet borte. Og når man først har fått seg et rom, venter mugg, skjeggkre, vann fra taket, bolighaier og kjipe utleiere som kommer innom uanmeldt. Men i går dukket det opp to nye leieboliger på Finn, melder TV 2. Gjennom sitt enkeltpersonforetak, som jeg ikke visste at kongelige kunne ha, har kronprins Håkon hele tolv utleieboliger på Skaugum. Den ene leiligheten, med egen inngang, stue, kjøkken, soverom, gang, bad og garderoberom, leies ut for 11.500 kroner i måneden. Den andre ligger på 34.000 kroner.

90 år i år

Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet. Al-Kasim, som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet.