Konsert

Framoverlent hundreåring

Urframføring: Kristiansand symfoniorkester feiret 100-årsdagen på kraftfullt vis med et helt nytt verk av Rolf Gupta.

Magnus Andersson
TAKK: Til komponist Rolf Gupta, og til Kristiansand symfoniorkester, for å tørre å sette opp et prosjekt som dette. FOTO: FRODE NARUM TAKK: Til komponist Rolf Gupta, og til Kristiansand symfoniorkester, for å tørre å sette opp et prosjekt som dette. FOTO: FRODE NARUM

Rolf Gupta

Jordens sang

Kristiansand symfoniorkester, Peter Szilvay (dir.), Lydia Mahnkopf (sopran), Florian Almedal Sillitoe (guttesopran), Frikirkens kammerkor, Kilden vokalensemble, Domkirkens guttekor og Kristiansand operakor

Dirigenten sitter allerede på scenen når lyset slukkes i Kristiansands musikalske storstue Kilden. Idet publikumssummingen stilner høres en stille hvisking fra stortrommen. Strykerne kommer inn uten å spille med klang i det hele tatt. Messingmusikerne blåser i sine instrumenter uten tone. Og så kommer treblåserne, også uten tone. Dette er lyden av tilværelsen før noe var til i det hele tatt. Det er før big bang, og det skal bli kaos. Men foreløpig er klangen av tomhet og fravær det eneste vi hører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Mu­sikk­vekst?

I Dagens Næringsliv forrige helg spådde eksperter, inkludert den anonymiserte «Mr. Music», at det globale musikkmarkedet vil doble seg de neste ti årene. «Det har aldri vært mer penger på vei inn», sto det – fordi styrtrike private equity-fond tiltrekkes av musikkindustrien. I artikkelen, skrevet av Lars Backe Madsen og Øyvind Holen, hentet de fram tall fra en Goldman Sachs-rapport fra august i år. I rapporten heter det at livemarkedet vil ha jevn vekst mens strømming går en lys tid i møte, fordi det er mer å hente på abonnementspriser og det forventes framgang i «umodne markeder» (Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten), pluss økt inntjening fra såkalte «superfans» (hei, swifties). Artikkelen i DN og rapporten til Goldman Sachs sier ingenting om hvem som vil tjene på musikkbransjens forventede vekst. Men hvis det er noe jeg har merket meg denne høsten, så er det at de mindre artistene har det trangt økonomisk (bare gå på en konsert, for eksempel, og hør dem prate) og at de største plateselskapene sier opp ansatte. Hos Universal, Sony og Warner – de tre store – foregår det en aggressiv effektivisering- og sentraliseringsprosess.

Jubileum

Revo­lu­sjonær provokatør

Hundreårsjubilanten Pierre Boulez har preget samtidsmusikken som få andre.

Kommentar

Stå i det

Forrige uke fikk jeg lov å lede en samtale på Vill Vill Vest i Bergen sammen med Tonje Kaada, tidligere daglig leder i Øyafestivalen, under tittelen «Når idealer møter realiteter». Samtalens mål var å belyse hvilke konflikter som kan oppstå når idealer og verdier møter økonomiske realiteter, og hvordan musikknæringen kan bidra til å ta vare på våre verdier og kunstnerisk integritet. Kan man likevel være konkurransedyktige i et globalt marked? For vi snakker mye om verdier i kulturfeltet. Om fellesskap, bærekraft, inkludering – og om at vi ønsker å stå for noe. Det er vel kjernen i alt vi holder på med, eller? Musikkbransjen er også en økonomi. Etter hvert har det blitt en stor økonomi, som dypest sett opererer i samme landskap som oljefondet.