Anmeldelse

En far fanget i folket

Det Norske Teatret har laget godt teater av en politisk tirade.

Karl Kristian Bekeng
KONTURER: Delvis henvendt mot oss, delvis snakkende inn i et kamera bak veggen av plast, forteller skuespiller Emil Johnsen barndomshistorier som henter frem den egenrådige faren, skriver Karl Kristian Bekeng.FOTO: DAG JENSSEN KONTURER: Delvis henvendt mot oss, delvis snakkende inn i et kamera bak veggen av plast, forteller skuespiller Emil Johnsen barndomshistorier som henter frem den egenrådige faren, skriver Karl Kristian Bekeng.FOTO: DAG JENSSEN

Det Norske Teatret

Av Edouard Luis

Regi: Kjersti Horn

Oversatt av: Tove Bakke

Scenograf og kostymedesigner: Sven Haraldsson

Lyddesigner: Erik Hedin

Med: Emil Johnsen

«Rasisme» defineres i begynnelsen av «Kven drap far min» som å «gjøre visse befolkningsgrupper mer utsatt for en for tidlig død.» Definisjonen er hentet fra den amerikanske akademikeren Ruth Gilmore, men kan ifølge den franske forfatteren Edouard Louis passe godt på alle former for sosial undertrykkelse, enten det bygger på kjønn, hudfarge eller klasse. For å prente det inn i oss skrives «rasisme» med røde bokstaver på veggen av gjennomsiktig plast som henger tvers over scenen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Tyskland

AFD går til angrep på «antitysk kultur» og truer med å ta stats­støt­ta fra insti­tu­sjoner som ikke føyer seg. Men teater­sjefen i Magdeburg vil holde på som før.

Kunst

Forteller tolv versjoner av den samme historien om Nikolai Astrup

Bøker

Men­neske­skapt litteratur drukner i KI-titler