DebattInnvandring

På tide å få hodet opp fra sanden!

DRAMATISK: Kurdiske og tyrkiske demonstranter endte i slåsskamp 26. oktober. FOTO: LARS BRYHN NYLAND, NTB SCANPIX Lars Bryhn NylandDRAMATISK: Kurdiske og tyrkiske demonstranter endte i slåsskamp 26. oktober. FOTO: LARS BRYHN NYLAND, NTB SCANPIX Lars Bryhn Nyland

Når kurdere barker sammen med tyrkere i Oslos gater, bør vi stoppe opp og tenke oss om. Hva er det Norge har gjort som gjør oss fortjent til slike voldsomme demonstrasjoner? Man kan selvsagt mene at kravet om et stor-Kurdistan er helt legitimt og at det kurdiske folk har gått igjennom store lidelser for å kunne oppnå dette. De har møtt massiv motstand og derfor har flere hundretusener rømt til Europa og fått flyktningstatus her. Og her har de aller fleste det langt bedre enn der de flyktet ifra. Men det har vist seg at selv om de fysisk har flyttet til Europa, er de fleste mentalt fremdeles i Midtøsten. Tross beskyttelse, trygghet og velferdstjenester i deres nye hjemland, er drømmen om en kurdisk stat like sterk uansett hvor de befinner seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.