Å sette ord på hendelser og strukturer er en viktig del av det å anerkjenne dem som et problem. Nettopp dette har også vært et langvarig feministisk prosjekt. Blant slike ord finner vi «patriarkat» (selv om det ikke ble oppfunnet av feminister), «skjønnhetstyranni» og «det mannlige blikk». Eller tenk på Simone de Beauvoirs formulering om kvinnen som «det annet kjønn» som fikk et eget liv i feministiske diskusjoner som fortsatte langt utenfor selve boka. Når slike begreper fester seg er det fordi de treffer en nerve, det er gjenkjenneligheten som avgjør om de overlever. «Femicide» snakkes det naturlig nok mer om i Mexico enn Norge.
Skal vi godta at seksuell trakassering blir et rent juridisk begrep?
Først kom ordet
