Grovt sagt

Rojalt nytt

Spør en forfatterekspert.

Mari Brenna Vollan

Som den oppmerksomme Klassekampen-leser vil ha oppdaget, er det bokmesse i Frankfurt denne uka. Det er et journalistisk mareritt. For når Norge er hovedland på messa bør man jo dekke den, men så er det dørganes kjedelig med alle disse bøkene, da. Heldigvis har kronprinsesse Mette-Marit kommet mediene til unnsetning, susende inn på et litteraturtog med en lungesykdom i bagasjen. Som Dagsrevyen kunne melde på mandag: «Ho hostar diskret, skjuler for dei aller fleste at dette kostar. Denne jobben er det viktig for henne å klare».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Catch 52

Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.

Julie Nordby Egeland

Slutt på Vy og Why

Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».

Jo Røed Skårderud

Er du en baby?

I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.

Stine Gudmundsen Bergo