Skuespilleren Solveig Laland Mohn står helt foran på scenen på Black Box teater og henvender seg direkte til oss. Bak henne er scenen mørklagt, vi ser den ikke, for lyset er på publikum. Hun er kledd i leopardtrikot, og det er ingen tvil om at forestillingen har begynt. Likevel gir lyssettingen en motsatt teaterfølelse, og ved å snu rundt på det er det som om teaterkontrakten blir understreket.
Rører en sliten teateranmelder
