På reise i Nord-Afrika ble jeg introdusert for ideen om at vestlige kvinner er så frigjorte fordi de tror på Maria, som ble gravid utenfor ekteskap. Forestillingen om jomfru Maria som arketypen på en «løsaktig kvinne» satte mine religiøse ryggmargsreflekser i gang for fullt. Nei vet du hva! For en sammenligning! Jomfru Maria var jomfru, det er det som er poenget her. Min store bestyrtelse over ideen gjorde det likevel klart i hvilken grad jeg aksepterte jomfrufødselens paradoks. For hvordan kom vi dit at det å være jomfru og mor på en gang virker som noe helt naturlig? Ideen er dypt naturstridig, det vet vi. Likevel sitter den dypt plantet i ryggmargen på alle oss som, ofte ganske ubevisst, bærer på en kristen kulturarv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
