Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Å kjenne sin historie er å kjenne seg selv.

Jomfrufødselen

FLERTYDIG: Ideen om jomfrufødsel har trolig blitt tolket vidt forskjellig opp igjennom historien, skriver Helene Næss. Her Maria bebudelse, malt av Henry Ossawa Tanner (1898). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS freechristimages.org

På reise i Nord-Afrika ble jeg introdusert for ideen om at vestlige kvinner er så frigjorte fordi de tror på Maria, som ble gravid utenfor ekteskap. Forestillingen om jomfru Maria som arketypen på en «løsaktig kvinne» satte mine religiøse ryggmargsreflekser i gang for fullt. Nei vet du hva! For en sammenligning! Jomfru Maria var jomfru, det er det som er poenget her. Min store bestyrtelse over ideen gjorde det likevel klart i hvilken grad jeg aksepterte jomfrufødselens paradoks. For hvordan kom vi dit at det å være jomfru og mor på en gang virker som noe helt naturlig? Ideen er dypt naturstridig, det vet vi. Likevel sitter den dypt plantet i ryggmargen på alle oss som, ofte ganske ubevisst, bærer på en kristen kulturarv.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.