Alle språk har rytme, men rytmer har også språk. Og kanskje er det mer korrekt å si at rytme er språk. Som taler på tvers av barrierer, og bryter gjennom boblene vi har bygd rundt oss i den moderne storbyen. På rett sted og til rett tid kan de snakke til deg sånn. Og noen ganger på antatt feil sted og tid, som en tilfeldig tirsdag kveld i slutten av januar, i en ombygd militærstall i den mer gentrifiserte sørlige utkanten av Kreuzberg i Berlin. Gretchen, som lokalet heter, har siden begynnelsen av tiåret servert synkoper og polyrytmer til fire-flate-hovedstaden, med sittegrupper og discokule i et avlangt, mellomstort lokale, og et fusiontungt program preget av drum’n’bass, hiphop og diverse avarter av dub og jazz – som om man var nedi dumpa ved Akerselva på slutten av nittitallet en gang.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
