Nær sagt utallige romaner av Dag Solstad begynner med en reise, gjerne med tog. Første roman om Bjørn Hansen, «Ellevte roman, bok atten», starter på en jernbanestasjon. Kemneren på Kongsberg venter på sønnen Peter, et menneske som framstår merkelig fjern gjennom alle tre romanene. Likevel kan man si at Peter, via sønnen Wiggo, er nærværende til siste slutt. Begge er personer Bjørn Hansen gjerne skulle hatt bedre kontakt med, forstått mer av.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
