Dagboka

Gull verd

Ole Magnus Rapp
  • En natt for et par uker siden tok ubudne gjester seg i all stillhet inn i fiskebilen på Bossekop torg i Alta, og forsynte seg av verdiene. Bilen var låst, og kjølesystemet tok vare på den ettertraktede lasten. Her var fine reker fra nordnorske fjorder, laks fra merder i iskaldt hav, samt torsk i alle varianter, sei, hyse, litt steinbit og kongekrabbe. Fiskehandler Jens Kristian Mathisen oppdaget selv innbruddet. Bakdøra var brutt opp, og en nesten full isoporkasse med røkt torsk var fjernet. Like bortenfor fant man seinere den ødelagte kassa, men fisken har ingen sett siden. Laksen var ikke rørt, heller ikke fiskehandlerens vekslepenger eller andre verdisaker. Men røkt torsk var populært. Utsalgspris: 189 kroner per kilo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Russen

Fra 1. januar strammer regjeringen inn overfor russen. Russebussene tvangskjipifiseres. Sidevendte seter og ståplasser blir forbudt. Fra 2026 må russen rulle sittende, med bilbelte på og forovervendt. Russen har fått et dårlig rykte.

Jo Røed Skårderud

Vil ikke

I går slapp Netflix dokumentaren «Rebel Royals» om prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett. Den skulle egentlig handle om bryllupet deres, men endte som en historie hvor kong Harald og dronning Sonja, og Norge i stort, er skurkene. Sjamanen anklager både kongehuset og norske medier for rasisme i måten han ble møtt på. I promoen av filmen får Verrett si at kongen ikke engang visste hva rasisme var, før sjamanen kom inn i familien. Paret bryter også med avtalen de gjorde med slottet i 2022 om ikke å kapitalisere på prinsessetittelen. De skal ikke promotere sin nærhet til kongefamilien, men her får vi en hel dokumentar hvor tittelen prinsesse brukes 30 ganger. Jeg tror verken kongen eller vi andre har et rasismeproblem med Verrett, men definitivt et sjamanproblem. Det var ikke hudfargen eller de eksentriske bootsene vi hengte oss opp i, men alt sjamansurret.

Frida Holsten Gullestad

Tre

Det er lett å gå rundt i verda utan å få med seg kor spennande ho er. Eg gjekk i mange år rundt utan å tenkje så mykje over alle trea rundt oss. Der eg bur står førti tre på ei høgde, og dei er av typen ask, bøk og eik. Nokre av dei er så store at det er vanskeleg å gripe rundt dei med armane. Ikkje eit einaste eitt av trea liknar på kvarandre, og saman skaper dei ein liten skog som er heim til planter, dyr og sopp som elles ikkje ville ha vore der. Slik som dvergspetten, som berre veg 15 gram, men som likevel kan hakke hol i eit tre akkurat som ein hakkespett. Dei førti trea vart planta i 1814 av statsråd Jonas Collett, svigerfar til den kjente forfattaren Camilla Collett.

Aleksander Åsnes