Essay

Fanget i syngende gjentakelser

Kunsten bør tilby alternativer til døden. Men Jon Fosses skrift gir oss ingen slike utveier, skriver Laurent Chétouane.

FATALIST: Jon Fosse har en visjon – og den er svært fatalistisk: Figurene hans er tvunget til å være et sted hvor stillhet, taushet, pauser, ikke bare oppleves i tid, men også i rommet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønFATALIST: Jon Fosse har en visjon – og den er svært fatalistisk: Figurene hans er tvunget til å være et sted hvor stillhet, taushet, pauser, ikke bare oppleves i tid, men også i rommet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Det er tungt å skrive om Fosse. Jeg har allerede forsøkt flere ganger, men ikke funnet et språk for å befatte meg med ham, med skriften hans, som jeg ikke er så begeistret for. Fordi jeg opplever den som svært konstruert, planlagt, villet og kalkulert. Og egentlig uten risiko, fordi skriften selv aldri innrømmes en autonomi som kunne åpnet en mulighet for at det usagte kunne komme til uttrykk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Essay

Om avlæring, nærvær og indre grådighet hos Edvard Munch og Lars von Trier.

Medier

NRK og DR har fjernet doku­men­tar­se­rier fra nettsidene sine. Årsaken er frykt for at KI-verktøy kan avsløre identi­teten til sårbare kilder.

Kulturuka

Helsing frå ei heilt normal kvinne i 30-åra som forsøker å nyte årstida medan verda raknar.