Musikkens vidunderlige vesen består i at den er flyktig, at den er øyeblikkets kunst, og det er kanskje dette som gjør at veien fra klang til hjerte er så kort. Men flyktigheten er også musikkhistorikerens største forbannelse. Vi kan snakke om Clara Schumanns liv og verkene hun skrev, men hennes storhet lå i omgangen med flygelets taster, og ekkoet av denne virksomheten har for lengst dødd ut. Vitnene om at det var noe spesielt ved henne er imidlertid mange.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
