Anmeldelse

En tragisk farse

Det komiske får tidvis for mye plass i Nationaltheatrets «Måken»:

Julie Rongved Amundsen
FOR MYE AV DET GODE: Kim Haugen (til høyre) spiller sin rolle som godsforvalteren Sjamrajev med en glitrende komisk timing. Men overordnet kan det bli litt vel mye komikk i Hanne Tømtas tolkning av «Måken». FOTO: ØYVIND EIDE FOR MYE AV DET GODE: Kim Haugen (til høyre) spiller sin rolle som godsforvalteren Sjamrajev med en glitrende komisk timing. Men overordnet kan det bli litt vel mye komikk i Hanne Tømtas tolkning av «Måken». FOTO: ØYVIND EIDE

Nationaltheatret, Oslo

Av Anton Tsjekhov

oversatt av Kjell Helgheim

Regi: Hanne Tømta

Scenografi og kostyme: Nora Furuholmen

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Maskør: Hege Ramstad

Dramaturg: Oda Radoor

Medvirkende: Laila Goody, John Emil Jørgensrud, Nils Johnson, Håkon Ramstad, Hanne Skille Reitan, Kim Haugen, Ingjerd Egeberg, Helene Naustdal Bergsholm, Trond Espen Seim, Terje Strømdahl, Olav Waastad.

Når jeg blir spurt om hva som fikk meg til å velge et løp som har gjort at jeg i dag lever av å skrive om teater, hender det at jeg svarer «Måken» av Anton Tsjekhov. Det er et upresist svar selvfølgelig, men det er også en tekst som har preget mitt teatersyn og min inngang i teatret som kunstart. Det er en kompleks tekst med potensiale for svært ulike tolkninger, og det gjør at det for meg er knyttet stor spenning til hvilke tolkningsvalg som er gjort i en oppsetning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

At det for øyeblikket er flest kvinner i Bok-Norge, bekymrer verken Brit Bildøen eller Eldrid Lunden.

Kultur

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatte­sed­delen, mener et flertall i befolk­ningen.

Bøker

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealis­tene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.