Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det komiske får tidvis for mye plass i Nationaltheatrets «Måken»:

En tragisk farse

FOR MYE AV DET GODE: Kim Haugen (til høyre) spiller sin rolle som godsforvalteren Sjamrajev med en glitrende komisk timing. Men overordnet kan det bli litt vel mye komikk i Hanne Tømtas tolkning av «Måken». FOTO: ØYVIND EIDE

«Måken» er en av teaterhistoriens fineste tekster, men på Nationaltheatret blir det i overkant mye slamring med dører.

Nationaltheatret, Oslo

Av Anton Tsjekhov

oversatt av Kjell Helgheim

Regi: Hanne Tømta

Scenografi og kostyme: Nora Furuholmen

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Maskør: Hege Ramstad

Dramaturg: Oda Radoor

Medvirkende: Laila Goody, John Emil Jørgensrud, Nils Johnson, Håkon Ramstad, Hanne Skille Reitan, Kim Haugen, Ingjerd Egeberg, Helene Naustdal Bergsholm, Trond Espen Seim, Terje Strømdahl, Olav Waastad.

Når jeg blir spurt om hva som fikk meg til å velge et løp som har gjort at jeg i dag lever av å skrive om teater, hender det at jeg svarer «Måken» av Anton Tsjekhov. Det er et upresist svar selvfølgelig, men det er også en tekst som har preget mitt teatersyn og min inngang i teatret som kunstart. Det er en kompleks tekst med potensiale for svært ulike tolkninger, og det gjør at det for meg er knyttet stor spenning til hvilke tolkningsvalg som er gjort i en oppsetning.