Hva skjer hvis vi løper rett mot smerten og ikke prøver å unngå den, hvis vi åpner døra for våre demoner snarere enn å låse dem ute og kaste nøkkelen, hvis vi bevisst griper tak i det vondeste vi erfarer i stedet for iherdig å skyve det unna, slik de fleste av oss, i hvert fall i vår kultur, har blitt opplært til? Og hva skjer hvis vi tar med disse omveltende, potensielt transcenderende opp-ned-tankene og -metodene inn i en rå garasjepunk-plate som musikalsk opererer i et trangt rom, men med et uttalt mål om å gjøre både verden og livet større?
Avkledd: Ezra Furman med en rå, punka lutring av sjelen.
Virkelig & vondt
