Tidlig i Thorvald Steens forrige roman, «Det hvite badehuset» (2017), får hovedpersonen en telefon fra en kusine han ikke visste han hadde. Store gap i familiehistorien åpner seg. Det viser seg at både onkelen og morfaren antakelig hadde progressiv muskeldystrofi, samme gradvis invalidiserende lidelse som ham selv. Men hans aldrende, kreftsyke mor vil ikke vite av denne plutselige gravelysten, hun brenner gamle brev heller enn å røpe hemmeligheter. Og hun er den samme i «Det siste fotografiet», som er en direkte (ifølge forlaget «frittstående») oppfølger.
Fortielse: Thorvald Steen graver videre i familiehistorien fra forrige roman, uten å tilføre tematikken særlig mye.
Skamsamtaler
