«I want, I want, I want», roper den indre, destruktive stemmen til Eugene Henderson i Saul Bellows «Regnkongen» (1959), om en middelaldrende, nyskilt riking på forvirra jakt etter eksistensielle hemmeligheter i de mest avsidesliggende afrikanske landsbyer. Som om det er der han finner den endelige medisinen for sin egen ustyrlige depresjon, den depresjonen som ligger skjult for Henderson selv.
Gåtefullt direkte: En Silver Jew rir ut av skyggedalen og trer fram i lyset.
Selvforaktens tid
