Ulf Madsen argumenterer godt for fagskoler i Klassekampen 1. august. Han skriver om de gode erfaringene fra industri og handverksfag. I kommunehelsetjenesten, som jeg kjenner godt etter mange år som ansatt, tillitsvalgt og som lokalpolitiker, er det annerledes.
Allerede abonnent? Logg inn
Endelig innrømmer Gyldendal forlag at de sviktet i det redaksjonelle arbeidet med Helene Uris roman «I mitt lune hi», og at fremtidige utgaver må korrigeres. Dessverre er innrømmelsen pakket inn i meningsløse anklager og misvisende beskrivelser. Bibliotekar Geir Holme har i denne avisen påpekt at Helene Uri i sin siste bok har forfalsket det hun hevder er autentiske sitater fra en tingrettsdom. Det samme beskrev jeg i et leserinnlegg 15. juli. Vi påpeker begge at den redaksjonelle svikten dette viser fra forlagets side, kan være en mulig – og i så fall berettiget – grunn til at Kulturrådets innkjøpsordning valgte å «nulle» Uris bok. I et svar til Holme fredag 11. september anklager forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein, ham for å oppfordre til «sensur» og «moralsk og etisk boikott», og spør om dette er en bibliotekar verdig. Anklagen er absurd.
Stefan Fisher-HøyremBent Sofus Tranøy kommenterer sykefraværsdebatten 7. september. Noen av Tranøys tanker er det lett å være enig i, som at det er en fordel at ledere har empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Det er likevel behov for å nyansere Tranøys inntrykk av norsk arbeidsliv, hvor arbeidstakerne angivelig har mistet mye innflytelse og utsettes for psykopatiske, maktsyke ledere. Lite taler for at dette er riktig eller en vesentlig årsak til norsk sykefravær. Norske arbeidstakere rapporterer i stor grad at de er fornøyde med jobben, eksempelvis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.
Gry MyklebustKarita Bekkemellem, administrerande direktør i NHO Geneo, tar lett på barnevernsskandalen om kriminelle aktørar som driv barnevernsinstitusjonar, og er likegyldig til om det er kommersielle, ideelle eller offentlege aktørar som driv barnevernstenester (Klassekampen 11. september). I innlegget skriv ho at barnevernsbransjen er ein seriøs bransje, som leverer tenester av høg kvalitet på vegner av det offentlege. Det mest provoserande er overskrifta på innlegget: «Det er på tide å sette barna først». Nettopp! Eg vil spørje Karita Bekkemellem og NHO Geneo om det var greit om dette ramma ditt barn? Faktum er at barn i barnevernet har blitt tatt vare på av private verksemder som er kontrollert av personar tilknytt kriminelle nettverk. Barn har hatt kontakt med vaksne med kriminell historikk og kriminelle tilknytingar, både i institusjon og fritidstilbod.
Kjersti Toppe